De fleste av oss tenker sjelden over hva som skjer med eiendelene våre den dagen vi dør – særlig hvis vi ikke har barn, ektefelle eller annen nær familie. Men hvert år finnes det dødsbo i Norge uten arvinger. Da trer staten inn som den siste arving. Hva innebærer det, og hvordan kan man selv påvirke hva som skjer med verdiene sine? Her får du en oversikt over hvordan arveloven håndterer boer uten arvinger.

Når ingen arvinger finnes

I Norge reguleres arveretten av arveloven. Dersom man ikke har skrevet testamente, går arven automatisk til nærmeste slektninger: ektefelle, barn, foreldre, søsken og deres etterkommere. Hvis ingen slike arvinger finnes, og det heller ikke foreligger et gyldig testamente, står boet uten arvinger.

I slike tilfeller går arven til staten, nærmere bestemt til Statens sivilrettsforvaltning, som forvalter midlene på vegne av fellesskapet. Staten blir altså den «siste arving» når ingen andre har krav på arven.

Statens rolle som arving

Når et dødsbo står uten arvinger, må tingretten (som fungerer som skifterett) først undersøke om det virkelig ikke finnes noen arvinger. Det kan innebære å hente inn opplysninger fra folkeregisteret, kirkebøker og eventuelt utenlandske registre. Først når retten har slått fast at ingen arvinger finnes, overtar staten boet.

Boet blir deretter gjort opp på vanlig måte: eiendeler selges, gjeld betales, og det som står igjen, tilfaller staten. Midlene går ikke inn i statskassen som vanlige skatteinntekter, men forvaltes særskilt av Statens sivilrettsforvaltning.

Hva brukes pengene til?

Arv som tilfaller staten, brukes til allmennyttige formål. Midlene kan blant annet gå til frivillige organisasjoner, kulturprosjekter, forskning eller tiltak som kommer samfunnet til gode. På den måten blir verdiene fra boer uten arvinger ført videre til nytte for fellesskapet.

For mange kan det være en trøst å vite at formuen deres, dersom den ikke går til familie, likevel kan bidra til noe positivt. Men ønsker man at pengene skal gå til et bestemt formål, er det viktig å ta stilling mens man lever.

Slik kan du selv bestemme over arven

Hvis du ikke har nære slektninger, eller hvis du ønsker at arven skal gå til bestemte personer eller organisasjoner, kan du opprette et testamente. Det gir deg frihet til å bestemme hvem som skal arve, og hvordan arven skal fordeles.

Et testamente kan for eksempel sikre at:

• En venn eller nabo arver personlige eiendeler.
• En veldedig organisasjon får en del av formuen.
• En bestemt person får rett til å overta bolig eller hytte.

Et testamente må være skriftlig og underskrives foran to vitner som er til stede samtidig. Det kan også opprettes som et notartestamente, som registreres hos tingretten. Det er lurt å søke juridisk rådgivning for å sikre at testamentet oppfyller alle krav.

Hva med fjerne slektninger?

Noen ganger viser det seg at det likevel finnes fjerne slektninger – kanskje en tremenning eller et barnebarn av en fjern onkel. Etter norsk arvelov går arveretten imidlertid bare til barn av søsken (nevøer og nieser) og deres etterkommere. Fjerne slektninger som fettere og kusiner har ikke arverett. Hvis ingen arvinger innenfor disse grensene finnes, går boet til staten.

Læs også:

Når arven står uten arvinger: Hva skjer med boet?

Adjø

Hva skjer med eiendeler og verdier når en person dør uten arvinger? I denne artikkelen får du vite hvordan staten håndterer dødsbo uten arvinger, hva pengene brukes til, og hvordan du selv kan bestemme over arven din gjennom testament.

Minner, ritualer og små handlinger – slik kan du bevare forbindelsen til den avdøde

Adjø

Selv om et menneske er borte, kan kjærligheten og minnene leve videre. Denne artikkelen viser hvordan du kan skape små, men meningsfulle ritualer og handlinger som hjelper deg å bevare forbindelsen til den avdøde og finne ro i sorgen.

Etter bisettelsen: Hva skjer med urnen og minnehøytideligheten?

Adjø

Etter bisettelsen oppstår ofte spørsmål om hva som skjer videre med urnen, urnenedsettelsen og minnestunden. Denne artikkelen gir deg en oversikt over prosessen, praktiske forhold og hvordan du kan skape en personlig og verdig avskjed.

Gjør minneordene personlige: Slik skriver og holder du en tale som passer til avskjeden

Adjø

Å skrive en minnetale kan føles både stort og vanskelig. Her får du råd til hvordan du kan gjøre talen personlig, ekte og meningsfull – slik at den blir et varmt farvel og et vakkert minne.

Et spørsmål om omtanke

Å planlegge hva som skal skje med arven, kan føles fjernt, men det er en viktig del av å ta ansvar for egen fremtid. Et testamente kan være en måte å uttrykke verdier og ønsker på – og sikre at livsverket ditt får betydning også etter at du er borte.

Når arven står uten arvinger, trer staten inn. Men med et testamente i hånden kan du selv bestemme hvem som skal føre arven din videre.